I helgen har jeg hatt et par fine skriveøkter, og det resulterte blant annet i denne teksten. Trykk på bildet for større versjon, eller klikk deg inn i innlegget for ren tekst.

I helgen har jeg hatt et par fine skriveøkter, og det resulterte blant annet i denne teksten. Trykk på bildet for større versjon, eller klikk deg inn i innlegget for ren tekst.

I går leste jeg saken ««Jeg svømmer alene»: En økopsykologisk utforskning av de endelige vilkår i eksistensiell psykoterapi» av Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen. Den er verdt en titt, selv om den er litt lang. Her er noen setninger fra avslutningen:
Les videreEtter en gjennomgang av det han (Irvin Yalom red.anm) beskriver som menneskets endelige vilkår, døden, friheten, eksistensiell isolasjon og meningsløshet, fant vi at menneskets avhengighet av naturen var fraværende. Vi har derfor forsøkt å vise at teorien med fordel kan komplementeres med, og dermed også endres av, et femte økopsykologisk endelig vilkår, eksistensiell avhengighet. Slik kan den bli relevant i forståelsen av menneskets livsvilkår i de neste generasjonene som før eller siden vil bli konfrontert med de menneskeskapte klimaendringene.
Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen
Samlaget ga i 2024 ut en fantastisk bok om Olav H. Hauge og Jon Fosse. Her finner du noen av de beste diktene deres, og ikke minst – bildene! Boka starter med en artikkel av Frode Grytten fra 1991. Den sto opprinnelig i BT, og har noen helt utrolige bilder. På et av de står Fosse som fjetret ved sin stor helt. Og det er også etterlatt inntrykk av boka. Fosse er eleven, Hauge er mesteren. Også er samtidens fasit at det er Fosse som har fått Nobelprisen, mens Hauge svever rundt der i bakgrunnen. Denne boka er en lesefest! Tusen takk til Cecilie Seiness og Samlaget for innsatsen! (Litt usikker på om Olav ville blitt mest brydd eller stolt…)
Seiness, Cecilie (2024) Olav H. Hauge og Jon Fosse. Lauvhytter i skogen. Dikt i utval
Samlaget
Nå har jeg lest «landskap med vindturbinar» av Thor Magnus Tangerås. Det var et fint bekjentskap, og han er ny for meg. Jeg er også opptatt av landskapets egenverdi, og gruer meg til de skal sprenge på Odderøya senere i år. Han favner dette fint i et vers i et dikt:
Les videreinngrepa som vert
Thor Magnus Tangerås, s. 124
til overgrep, og
omgrepa som dekker
over dei, er ikkje
til å gripa korkje
med klo eller hug
Hva om han som brukte begrepet «kunstig intelligens» første gang i 1956 kunne kommet igjen 70 år senere for å holde en flammende appell? Jeg ga følgende instruks:
Les videreBegrepet kunstig intelligens (artificial intelligence) ble brukt første gang av John McCarthy i 1956. Kan du lage en fiktiv tale der han kommer tilbake fra de døde, og holder et flammende innlegg om trusler og muligheter med KI i 2026?
Instruks til ChatGPT 5.1.26
I jula leste jeg boka til Elisabeth Austad Asser med tittelen: «Teknologiens makt – Hvordan kunstig intelligens forfører, frister og utøver makt – og hva vi kan gjøre med det.» Hun skrev en Ph.D om AI i 2023, og jeg har hørt henne snakke om temaet også. Boken er vel verdt en les – her følger noen inntrykk.

Jeg tror det er en klar sammenheng her, og er heldigvis ikke alene om det. I et tidligere innlegg om «solastalgia» er det et sitat fra 1946. I dag fant jeg et nytt sitat i boka «Coming back to life» av Joanna Macy og Molly Brown:
Les videreIt seems both outrageous and irresponsible that so few mental health clinicians connect the epidemics of mental distress in industrial societies with the devastating impact of our suicidal destruction of our own habitat and ecocidal elimination of whole species.
Linda Buzzel and Craig Chalquist
Helt siden jeg så «Makta» har jeg tenkt at det hadde vært morsomt om Jens Stoltenberg som AUF-leder (og NATO-motstander) kunne møtt Jens Stoltenberg som avgått leder i NATO. Så kom jeg til å tenke på at en slik fiksjon er enkelt å skape med ChatGPT, så jeg laget følgende instruks:
Les videreKan du lage en fiktiv samtale mellom AUF leder Jens Stoltenberg som er mot NATO, og avgått generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ganske mange år senere. Tema er opprustning og krigen i Ukraina.
Instruks til ChatGPT
Jeg kommer stadig tilbake til dette begrepet fra Sigmund Kvaløy Setreng. I dag leste jeg en artikkel der det var definert:
Les videreServoglobe – from «serve»/»service» and «serfo» in the sense of «automatically self-adjusting» and «global». Servoglobe is then, the historically ultimate stage of the accelerated alienation and one-demensionality of industrio-competitive society, a state that means the final abdication of human control and the elimination of (wo)man´s creative, meaningful activity as a contributor to Gaia´s life. A global, electonic service lady replaces Gaia.
Sigmun Kvaløy Setreng (s. 12)
Så er vi kommet til 2026, og jeg kan kjenne at årene går raskere, og at kroppen ikke gjør det… Men, det er fortsatt håp og lys – på flere plan. La ut denne på FB til nyttår:

Det har vært en regnvåt og varm desember her sør, men i romjula har det vært rundt null og klarvær. Da blir det soloppgangsafari i kajakk, og i dag var vi 6 stk på vannet:

Det har gått noen dager, og det er noen sitater jeg har bitt meg merke til. Begynte på bok «Coming back to life» (2014) av Joanna Macy og Molly Brown i går, og der var det et sitat som var veldig sterkt:
Les videreJust as a continually growing cancer eventually destroys its life-support systems by destroying its host, a continously expanding global economy is slowly destroying its host – the Earth´s ecosystem.
– Lester Brown, State of the World 1998
Det er helt utrolig hva disse språkmodellene har støvsugd nettet for, og hvordan de klarer å skape mønstre/binde ting sammen. Her er resultatet av «full profil av Lars Verket fra Kristiansand».

For noen dager siden arrangerte jeg et fiktivt møte mellom disse to arrangert av Chat-GPT. Temaet var selvsagt Norsk oljepolitikk. Her er resultatet.
Les videreMaria Almli har skrevet bok med tittelen: «Dagbok fra et friår – En ærlig og sanselig reise – gjennom naturen, året og livet«. Jeg har fulgt henne på sosiale medier i mange år, og boken vekket min interesse. Her er noen inntrykk.
Les videreMed undertittelen «och andra dikter från skogen«. Dette er boken til Jenny Abdelkader som jeg tok skogsbad-utdanning med for en del år siden. Boken har modnet seg frem noen år, og her er det mye fint!

Tidsskriftet Kontrast hadde to temanummer om «Økologi» i 1990. Her er det flere spennende artikler, og jeg er glad for at jeg kom over disse på Finn.no. Har lest Sigmund Kvaløy Setreng sin artikkel i nr 122 (3-4/1990), og her kommer en godt inn i hans terminologier og meninger. I starten er det et halvt avsnitt som jeg virkelig la merke til. Deler det her.
Les videreDet var mediabarometeret som la grunnlaget for bokoman.no, og jeg husker fortsatt den hyggelige e-posten jeg fikk fra SSB om at de syntes det var fint undersøkelsen kunne «brukes til noe praktisk» 🙂 I forbindelse med et foredrag tok jeg en titt på fjorårets barometer, og fant denne grafen:

I dag har det dukket opp litt av hvert som jeg har satt pris på. Blant annet denne gamle videoen med Carl Sagan:
Karen Landmark er stadig i Agderposten med «næringsrike» kronikker. Denne gangen har hun skrevet om polarisering: «Hei, jeg heter Karen og jeg er polarisert«. Her gir hun seks råd til seg selv for å bli mer «avpolarisert»:
Disse punktene kan noen og enhver ha glede av. Jeg tar de med meg! Takk Karen!