homo ludens

I går leste jeg saken ««Jeg svømmer alene»: En økopsykologisk utforskning av de endelige vilkår i eksistensiell psykoterapi» av Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen. Den er verdt en titt, selv om den er litt lang. Her er noen setninger fra avslutningen:

Etter en gjennomgang av det han (Irvin Yalom red.anm) beskriver som menneskets endelige vilkår, døden, friheten, eksistensiell isolasjon og meningsløshet, fant vi at menneskets avhengighet av naturen var fraværende. Vi har derfor forsøkt å vise at teorien med fordel kan komplementeres med, og dermed også endres av, et femte økopsykologisk endelig vilkår, eksistensiell avhengighet. Slik kan den bli relevant i forståelsen av menneskets livsvilkår i de neste generasjonene som før eller siden vil bli konfrontert med de menneskeskapte klimaendringene.

Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen

Jeg tror det er en klar sammenheng her, og er heldigvis ikke alene om det. I et tidligere innlegg om «solastalgia» er det et sitat fra 1946. I dag fant jeg et nytt sitat i boka «Coming back to life» av Joanna Macy og Molly Brown:

It seems both outrageous and irresponsible that so few mental health clinicians connect the epidemics of mental distress in industrial societies with the devastating impact of our suicidal destruction of our own habitat and ecocidal elimination of whole species.

Linda Buzzel and Craig Chalquist

Helt siden jeg så «Makta» har jeg tenkt at det hadde vært morsomt om Jens Stoltenberg som AUF-leder (og NATO-motstander) kunne møtt Jens Stoltenberg som avgått leder i NATO. Så kom jeg til å tenke på at en slik fiksjon er enkelt å skape med ChatGPT, så jeg laget følgende instruks:

Kan du lage en fiktiv samtale mellom AUF leder Jens Stoltenberg som er mot NATO, og avgått generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ganske mange år senere. Tema er opprustning og krigen i Ukraina.

Instruks til ChatGPT

Jeg kommer stadig tilbake til dette begrepet fra Sigmund Kvaløy Setreng. I dag leste jeg en artikkel der det var definert:

Servoglobe – from «serve»/»service» and «serfo» in the sense of «automatically self-adjusting» and «global». Servoglobe is then, the historically ultimate stage of the accelerated alienation and one-demensionality of industrio-competitive society, a state that means the final abdication of human control and the elimination of (wo)man´s creative, meaningful activity as a contributor to Gaia´s life. A global, electonic service lady replaces Gaia.

Sigmun Kvaløy Setreng (s. 12)

I dag har det dukket opp litt av hvert som jeg har satt pris på. Blant annet denne gamle videoen med Carl Sagan:

Karen Landmark er stadig i Agderposten med «næringsrike» kronikker. Denne gangen har hun skrevet om polarisering: «Hei, jeg heter Karen og jeg er polarisert«. Her gir hun seks råd til seg selv for å bli mer «avpolarisert»:

• Reagerer jeg på budskapet eller avsenderen?
• Kan jeg lese/høre noe jeg er uenig i uten at jeg avviser det med en gang?
• Gruppetenkning: Hvem setter jeg utenfor, og hvilken gruppe tilhører jeg?
• Moralsk overlegenhet: Ser jeg fortsatt mennesket bak meningen?
• Nysgjerrighet: Er jeg interessert i å forstå, eller å ha rett?
• Stillhet: Hva skjer om jeg ikke svarer/reagerer med en gang?

Disse punktene kan noen og enhver ha glede av. Jeg tar de med meg! Takk Karen!