Jeg har drevet med dette i 20 år nå, og det var gøy å se hva Google AI klarte å kondensere det ned til:

Jeg har drevet med dette i 20 år nå, og det var gøy å se hva Google AI klarte å kondensere det ned til:

Da har jeg bodde på Odderøya fyr noen dager, og det har virkelig vær forløsende for kreativitet og produktivitet. Kapitlene renner ut, og det er stadige spinoffs på diktfronten også. På lørdag 14.2 var det knallblå himmel, og jeg fikk en god fotorunde også. Her er et panorama tatt med fisheye – spesiell effekt:

Jeg klarer ikke helt å gi slipp å ACT, og da jeg fant boka «ACT for Burnout – Recharge, Reconnect, and Transform Burnout with Acceptance and Commitment Therapy» (2024) av Debbie Sorensen, så klarte jeg ikke å la den ligge.
Les videreHar hatt veldig gode skriveøkter på Odderøya fyr i dag, og dette er en spin-off av øvrig tekstarbeid:

I boka «I begynnelsen var fjellet» av Torbjørn Ekelund var det et sitat av Knausgård som er for bra til ikke å bli tatt vare på. Det lyder slik:
På enkleste nivå er (skrivingen) et fysisk sted for å komme unna andre. Å si at man skal skrive, er en gyldig unnskyldning for å trekke seg tilbake. På et dypere eksistensielt plan er det et rom hvor jeg kan åpne meg for verden. Der er det ingen restriksjoner, ingen andre som sier noe, og jeg kan fri meg fra meg selv. (Det samme er tilfellet for fjellklatreren.) Skal de bli gode, må de bli så konsentrerte i det de gjør, at de glemmer seg selv.
Karl Ove Knausgård, s. 196
Midt i januar ble det lagt ut mulighet til å søke AIR Odderøya fyr. Jeg hadde søknad inne med en gang, og i går kom kontrakten. Det betyr at jeg inntar Odderøya fyr fra 10.-27. februar 2026. Her skal jeg jobbe videre med fotoprosjekt om fyrene + bok om Værekraft. Spennende!

Jeg har lagt igjen en del nattesøvn i denne saken, og endelig fikk jeg formulert et leserinnlegg som setter ord på det. Tittelen er Naturtapet i Nodeviga, og ble lagt på FVN.no onsdag ettm. Samme dag kom det høringsuttalelse fra Statsforfalteren i Agder. Den sier i praksis:
Statsforvalteren fraråder at kommunen gir dispensasjon, og mener prosjektet burde vært behandlet som en ordinær plansak med politisk behandling og offentlig debatt. De advarer mot at viktige hensyn til natur og landskap ellers blir vurdert stykkevis og delt.
Min tolkning av svaret fra Statsforvalter

Jeg hadde fått med meg i sidesynet at vi har en «dr. Stillhet» i landet, men jeg fikk ikke møte henne før sent i høst. Før jul ga hun ut boka «Silence – The Psychology and the Craft of Emotional Wellbeing» på Oxford University Press. Her ser jeg nærmere på boka til @olgathesilentist Olga V. Lehman.

På vei til kontoret i dag lyttet jeg på en ny bok av Sigurd Hverven med denne tittelen. Forlaget kaller det en «lydpocket«, og den er på ca tre kvarter. Hverven er filosof, og har fått flere formidlingspriser. Med god grunn!
Les videreLitt tilfeldig kom jeg over Prosjekt Odderøya utvikling på Facebook. Her er det ingen sluttrapport såvidt jeg kjenner til, og det er heller ikke oppdatert etter 2015. Men, det ligger noen «tidsvitner» der – blant annet en om Aktivitetsbygg i Nodeviga.
Les videreI dag kom det et fantastisk dikt i Poesiringen, og det traff meg rett i hjertet. Det ble ikke mindre herlig gav at Michael de Vibe hadde laget en norsk versjon!
Les videreDet er stadig noen «spin-offs» i skriveprosessen, og i dag ramlet denne teksten ut:

Dag O. Hessen er ute med enda en bok, og undertittelen er: «Seks veier til bedre liv for planeten og oss«. Han skriver:
Hva er et godt liv? Og hvordan kan vi sørge for et godt liv for de talløse generasjoner som kommer etter oss, samtidig som vi gir rom for de 5 eller 10 millioner andre arter vi deler planeten med?
Dag O. Hessen, s. 26

I kveld har jeg laget en tematisk omskriving av Rolf Jacobsens «Landskap med gravemaskiner» (Hemmelig liv, 1954). Teksten er utviklet i dialog med ChatGPT. Det endelige språket er ved undertegnede.
Les videreI dag ko jeg over artikkelen «Klimakrise og naturtap skaper sår i sjelen» av Leif Gunnar Engedal ved Modum bad. Han er en av mine store helter, og skriver blant annet:
Hva kjennetegner økosorgen? Klimapsykologer og økofilosofer tegner et utfordrende bilde. For samtidig som økosorgen åpenbart har en rekke trekk felles med andre typer sorg, bidrar flere forhold til å komplisere bildet. Kort oppsummert dreier det seg blant annet om følgende:
Leif Gunnar Engedal
Mangel på sosial forståelse og kulturell anerkjennelse: «Det er normalt å sørge når en venn dør, men å sørge over at dyrearter dør virker ganske sært». Av samme grunn finner økosorgen heller ikke støtte i form av kollektive riter slik annen sorg gjør. Fravær av slik sosial støtte i fellesskapet kan gjøre sorgen mer ensom. At mange økosørgende kjenner på personlig ansvar og skyld, bidrar også til å komplisere opplevelsen. Sorgen veves sammen med skylden. I tillegg forventes ikke sorgprosessen, ulikt annen normal sorg, å avta med tiden. Den ser snarere ut til å tilta i styrke.

I artikkelen «For i podkastland, der kan alt gå an» skriver Ole Jacob Madsen om podcasten «Hos Silje» (etternavn – Schevig). Jeg har hørt noen episoder selv, og har vært litt interessert i konseptet om å gi plass/ikke dømme. Silje bruker sin utdannelse som psykologspesialist aktivt, og Madsen bringer inn dette med aktiv lytting. Han avslutter slik:
Les videre«La oss tenne et nytt felles bål – gjennom dialog, raushet og ærlig lytting», skrev Schevig i etterkant av Debatten for å vise at hennes «åpne sinn ikke var en fare for demokratiet». Men den empatiske lyttingen ved bålet er neppe mye verdt om respekten for sannheten og valginstitusjonen i mellomtiden går opp i røyk.
Ole Jacob Madsen, Morgenbladet
I dag ble Ytre ringvei vedtatt i bystyret i Kristiansand, men når den kommer er opp til «kong» Nye Veier A/S. Jeg ble oppringt av Krs Avisen på vei til jobb, og de fortalte at tunellen/kanalen ved Vige vil blir borte. Jeg sa at jeg synes «det var synd, og nok et eksempel på at biter av kysten blir borte hvert eneste år.» Det holdt jammen til forsiden på Krs Avis noen timer i dag:

Jeg har «skaldet» mer, og i dag ble jeg inspirert av noen linjer i et dikt av Rilke:
Les videreLet this darkness be a bell tower
Rainer Marie Rilke
and you the bell. As you ring,
what batters you becomes your strength.
(oversatt av Joann Macy)
I dag ble jeg 57, og det har ramla inn meldinger i mange kanaler. Veldig hyggelig. En venn i nord hadde til og med generert et KI-bilde:

I helgen har jeg hatt et par fine skriveøkter, og det resulterte blant annet i denne teksten. Trykk på bildet for større versjon, eller klikk deg inn i innlegget for ren tekst.
