homo ludens

Dette er tittelen på boka til Linda Olssson fra 2005 (Vigmostad Bjørke). Dette er en utrolig fin bok, og anbefales på det varmeste. Tar med noen sitater her, som ikke spoiler innholdet, men viser frem litt av skjønnheten:

«Hvis du ser med hjertet, kan du se alt du er glad i… Sjøene, skogene, himmelen. Hele universet.» (s. 195)
«… straks du aksepterer den kjensgjerning at du alltid har vært alene, og alltid kommer til å være det, da kan perspektivet ditt begynne å forandre seg. Du kan oppfatte den lille omtanken, en liten trøst her og der. Vær takknemlig for det. Og med tiden vil du forstå at det ikke er noe å være redd for. Og mye å være takknemlig for.» (s. 198)
Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske. (s. 252)

Linda Olsson, i boka «La meg synge stille sanger» (2005)

Boka til Silja E.K. Henderson har undertittelen «øvelser / noter / fortellinger / flugt og ritualer». Det passer bra., Her er det hummer og kanari, og jeg drifter inn og ut av sonen. Litt sånn som å lese fragmentene etter Fernando Pessoa, men her er det grønne problemstillinger som er fokuset. Legger ut noen smakebiter.